Kjære foreldre,
Gratulerer med babyen deres. Selv om dere kanskje ikke fikk den starten dere så for dere.
I 2019 ble jeg mamma for andre gang, men denne gangen ble jeg prematurmamma. Til Villas på 970 gram.
Jeg var livredd. Og jeg fikk vondt i magen hver gang noen gratulerte meg med babyen vår. Det skulle vært tre måneder igjen før gratulasjonene kom, og jeg klarte ikke å glede meg over dem.
For tenk hvis vi ikke fikk han med oss hjem.
Jeg jobber som profesjonell portrettfotograf, og innerst inne er jeg også en dokumentarfotograf. Jeg vil påstå at jeg har verdens fineste jobb faktisk. Det å være fotograf handler om å forevige minner, men også om møter mellom forskjellige mennesker. Det har alltid betydd mye for meg, og det var også grunnen til at jeg ønsket å bli fotograf i utgangspunktet. Men etter Villas ble født 3 måneder for tidlig, så fikk alt en mye sterkere betydning. Tenk at jeg får lov til å fange livet og historiene til de jeg møter i bilder.
Men det tok tid før jeg kom dit. Da Villas ble født var jeg helt lamslått. Lenge. Og jeg klarte ikke å ta bilder av den nye sønnen min.
Mange av disse bildene er derfor tatt av min samboer Kristoffer, som også er fotograf. Heldigvis klarte jeg å føle at det var viktig at det skulle finnes bilder av Villas sammen med pappaen sin, slik at jeg også fikk plukket opp kameraet.
Når jeg ser tilbake på bildene fra tida vår på sykehuset, så innser jeg at det er noen av de viktigste, og kjæreste bildene vi eier.
Tiden på nyfødt intensiv var en av de vondeste periodene i mitt liv, men også en av de fineste. Midt i all frykten og sorgen var vi omgitt av hjertevarme mennesker som virkelig ville oss det beste i verden. Og til slutt ble også dette en hverdag.
Akkurat nå er hverdagen deres snudd på hodet. Så jeg ønsker å gjøre noe for dere som kanskje kan lette litt på alt det tunge. Det føles kanskje ikke slik akkurat nå, men hverdagen deres kommer tilbake. Og når den dagen kommer ønsker jeg at dere skal ha minner å se tilbake på. Det er nok like mange følelser som det er foreldre på NFI, men jeg tror at bilder ikke er noe dere vil være foruten i fremtida.
Derfor ønsker jeg å tilby gratis fotografering, inkludert bilder, til dere som ligger på Nyfødt intensiv.
Jeg ser frem til å bli kjent med dere og deres historie.
Hilsen Hanne
Om dette høres ut som noe for deg, så ta kontakt med meg på telefon 46923133, via kontaktskjemaet,
eller epost til foto@hanneness.no, så lager vi en avtale.
Kjære foreldre,
Gratulerer med babyen deres. Selv om dere kanskje ikke fikk den starten dere så for dere.
I 2019 ble jeg mamma for andre gang, men denne gangen ble jeg prematurmamma. Til Villas på 970 gram.
Jeg var livredd. Og jeg fikk vondt i magen hver gang noen gratulerte meg med babyen vår. Det skulle vært tre måneder igjen før gratulasjonene kom, og jeg klarte ikke å glede meg over dem.
For tenk hvis vi ikke fikk han med oss hjem.
Jeg jobber som profesjonell portrettfotograf, og innerst inne er jeg også en dokumentarfotograf. Jeg vil påstå at jeg har verdens fineste jobb faktisk. Det å være fotograf handler om å forevige minner, men også om møter mellom forskjellige mennesker. Det har alltid betydd mye for meg, og det var også grunnen til at jeg ønsket å bli fotograf i utgangspunktet. Men etter Villas ble født 3 måneder for tidlig, så fikk alt en mye sterkere betydning. Tenk at jeg får lov til å fange livet og historiene til de jeg møter i bilder.
Men det tok tid før jeg kom dit. Da Villas ble født var jeg helt lamslått. Lenge. Og jeg klarte ikke å ta bilder av den nye sønnen min.
Mange av disse bildene er derfor tatt av min samboer Kristoffer, som også er fotograf. Heldigvis klarte jeg å føle at det var viktig at det skulle finnes bilder av Villas sammen med pappaen sin, slik at jeg også fikk plukket opp kameraet.
Når jeg ser tilbake på bildene fra tida vår på sykehuset, så innser jeg at det er noen av de viktigste, og kjæreste bildene vi eier.
Tiden på nyfødt intensiv var en av de vondeste periodene i mitt liv, men også en av de fineste. Midt i all frykten og sorgen var vi omgitt av hjertevarme mennesker som virkelig ville oss det beste i verden. Og til slutt ble også dette en hverdag.
Akkurat nå er hverdagen deres snudd på hodet. Så jeg ønsker å gjøre noe for dere som kanskje kan lette litt på alt det tunge. Det føles kanskje ikke slik akkurat nå, men hverdagen deres kommer tilbake. Og når den dagen kommer ønsker jeg at dere skal ha minner å se tilbake på. Det er nok like mange følelser som det er foreldre på NFI, men jeg tror at bilder ikke er noe dere vil være foruten i fremtida.
Derfor ønsker jeg å tilby gratis fotografering, inkludert bilder, til dere som ligger på Nyfødt intensiv.
Jeg ser frem til å bli kjent med dere og deres historie.
Hilsen Hanne
