Til
Lene Maria
21.07.2011,
Teltplassen, Utøya, Tyrifjorden, Norge.
Ikke oppsøk øya før situasjonen er oppklart.
Ikke ring.
Ikke send meldinger.
Ikke ta kontakt på noe vis.
Ikke vær redd.
Bomullsbarna
Hanne Hestø Ness Stine Friis Hals
Fotograf og overlevende Tekstforfatter og venninne
av Hanne og Lene Maria
De sier vi aldri har møtt motgang
At vi har bomull om kroppen
Lever i en beskyttende boble
skjermet fra det vonde
Det var ikke slikt det føltes
Da tårnene falt
Da havet steg
Da bølgen rullet over paradiset
Da de aldri kom hjem fra øya
Jeg sendte melding
Fikk ikke svar
Når begynner man å snakke om et menneske i fortid?
Jeg deler livet mitt i to
Før den dagen
Og etter den dagen
Vi levde våre liv
Upåvirket
Av andre
Ante ikke at
Verden kunne
Ta oss
Igjen
Syv år
Bruker kroppen
På å fornye
Seg selv
Hvert syvende år
Er alle hudceller
Hårstrå
Bloddråper
Tånegler
Byttet ut
Sakte
Sakte
Hamskifte
Umerkelig
Uvesentlig
Ubetydelig
Blir vi nye
Vi kommer alle fra havet
En gang for så lenge siden
At det er vanskelig å forstå
Krøp våre forfedre ut for å trekke
sine første
dype pust
Vi er så knyttet til havet
At det er rart så få av oss
Er gode til å svømme
De færreste av oss kan svømme
En bassenglengde mange ganger
Frem og tilbake
uten pause
Holde pusten under vann
De færreste av oss
Kan svømme over en fjord
De færreste av oss
Overlever en sånn tur
På listene
På universitetet
Sto navn
På mennesker
Som ikke
Eksisterte
Lenger
Vi kan ikke overleve
Alene
Det var en ganske vanlig dag da jeg dro
Ingen dager har vært vanlige etter det
Jeg begynte å se henne
Over alt
På kjøpesenter
Universitetet
Butikken
Jeg hørte stemmen hennes
Snakke om vanlige ting
Snudde meg
Hun var vekk
Hver gang
Hun var der
Hun var ikke der
– Det er nå livet begynner
Hun sier det høyt nok
til at bare jeg hører det
Det handler om oss
to
sammen
– Det er nå livet begynner!
I dag blir jeg eldre enn
Storesøstra mi
Det er fem år
Fem år siden vi sørga
Fem år siden vi begravde
Gråt
Tusenårsregn
Fem år
Og det skal gå fem til
Det skal gå ti,
Femten,
Femti,
Hundre
Det skal bleknes
Leges
Minnes
Gjennom søyler
Fem hundre og seksti ni
Seksti ni for livene som endte her
Fem hundre
Til å huske dem
Når det smeller står hele verden stille
Alle reiser seg opp
Konsentrert
Går inn i forsvarsposisjon
Smellet etterlater en stillhet
Et vakuum
Lik den første snøen
Orgasmen
Ja-et
Nesten-søvnen
Stillheten fyller alle hulrommene i kroppen
Til mennesker stivner
De kan bare fokusere
Tenke
Forberede
Til det som skal skje
Sannheten
Etterdønningene
Tapene
Gi meg nitten år
Nitten måneder
Nitten dager
Nitten timer
Nitten minutter
Nitten sekunder
Med henne
21.07.2011,
Bakken, Utøya, Tyrifjorden, Norge.
Hjemme i Namsos får ikke venninnene lenger tak i dem.
Tre ganger blir Hanne skutt. Hun overlever, men kommer hjem uten Lene Maria.
Hvordan overlever man noe utenkelig? Og hvordan kan man leve igjen etterpå?
———
Hanne Ness utdannet seg til å bli fotograf, og i 2016 reiste hun tilbake til Utøya for å dokumentere øya hvor livets verste dag utspilte seg.
Tekstene er skrevet av Stine Friis Hals, som i en alder av 18 år skal hjelpe ei av sine nærmeste tilbake til livet. I 2014 vant hun skrivekonkurransen Tegn i tiden, organisert av Morgenbladet og Samtiden, med diktet «Bomullsbarna».
Utstillingen «Bomullsbarna» er et samarbeidsprosjekt mellom Hanne og Stine,
og er et forsøkt på å skildre tiden etter 22/7. Både for de som var der, og for de som ikke fikk svar på meldingene sine.
05. februar – 1. mars 2019
Soloutstilling
Spinderihallerne, Vejle, Danmark
05. – 28. mai 2017
Viborg Fotodage
Vestre landsret, Viborg, Danmark
Takk til
Stina Bakkebø Baadsvik
Johannes Dalen Giske
Eirin Kristin Kjær
Madeleine Lindblad Svendsen
Jorid Holstad Nordmelan
Haagen Juliussen Nordmelan
Ingrid Marie Vaag Endrerud
Amal Abdinur